Ønskene om kraft: – Spinnvilt mye

• Aktører har i år gjort forespørsler om 26.000 megawatt ny kapasitet i strømnettet, ifølge Statnett. Det er mer enn hele Norges maksimale forbruk av strøm.
• Statnett-sjefen sier at ingen kraftsystemer kan håndtere en så rask vekst. Mye av etterspørselen kommer fra datasentre.
• NVE advarte i forrige uke om høyere strømpriser hvis etterspørselen øker uten at det kommer på plass mer kraftproduksjon.
• Det bygges ut lite kraft. Norge henger etter Stortingets mål på solkraft og energieffektivisering, og det er knapt ventet noe vindkraft før 2030.

I år har datasentre og andre aktører ønsket seg 26.000 megawatt kapasitet i kraftnettet, ifølge Statnett.

Til sammenligning er Norges høyeste timesforbruk noensinne på 25.300 megawatt.

Det vil altså kreve enormt mye større kapasitet for å kunne etterkomme alle ønskene.

Under Statnetts høstkonferanse denne uken påpekte Statnett-sjef Elisabeth Vike Vardheim at utbyggingen av kraft og nett i Norge tradisjonelt har vokst i takt.

– Nå står vi overfor noe helt nytt, sier Vardheim.

– Forbruksveksten i dag er langt større og overgår alt det vi noen gang har stått overfor, sier hun.

Siden 2021 har Statnett mottatt forespørsler om forbruk på rundt 50.000 megawatt, opplyser Statnett-sjefen.

– Dette tilsvarer to ganger dagens maksimale forbruk. Halvparten av dette har kommet i år, sier Vardheim.

– Det finnes ikke noe kraftsystem som kan håndtere en slik forbruksvekst fra ett år til et annet, sier Statnett-sjefen.

– Veldig urealistisk

På Statnetts høstkonferanse sier energiminister Terje Aasland (Ap) at han ser muligheter i hver megawatt noen ønsker seg i Norge.

– Så må jeg understreke at nå har vi litt vel mange muligheter, sier Aasland.

Tidligere i år tok statsråden til orde for å få kontroll over alle ønskene om mer kraft, særlig fra datasentre. Siden da har forespørslene økt videre, og Aasland mener det ikke er mulig å oppfylle alle ønskene.

– Da begynner vi å snakke om noe som er veldig urealistisk å oppnå, hvis vi skal knytte alt det til det norske kraftsystemet, sier han.

– En peak på 50.000 megawatt pluss, oppå de 26.000 vi har i dag, det er spinnvilt mye, sier Aasland.

Han understreker samtidig at det er positivt at mange ser det som attraktivt å investere i Norge.

– Selges på billigsalg

– Nå selges det norske folks eiendom på billigsalg til verdens rikeste oligarker. Det er det virkelig spinnville, sier stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes (Rødt).

– Det er ingenting spinnvilt i at Jeff Bezos og andre ønsker å profitere på Norges kraftressurser. Du må være født bak en vogn hvis du ikke har skjønt det nå. Det er helt logisk. De ønsker kraft til å øke sin profitt og vil bruke Norge som en råvarekoloni til å høste AI-profitt i USA. Det spinnville er dagens liberalistiske førstemann-til-mølla-prinsipp, som gjør at det norske folk har null demokratisk styring over kraften, sier Moxnes.

Tirsdag ble et hasteforslag om stans i tildelingen av strøm til datasentre avvist i Stortinget. Forslaget fra Rødt, MDG, SV, KrF og Senterpartiet skal nå behandles i energi- og miljøkomiteen.

Moxnes vil legge press på Frp for å snu og sikre flertall for en datasenter-stans.

– Vi holder presset oppe. Vi kommer til å presse Frp maksimalt for å støtte dette forslaget. Nå ligger ballen hos dem, sier han.

Norges naboland opplever også stor pågang etter kraft:

• Danmark skal prioritere grønn omstilling og setter datasentre bakerst i køen.
• Svenska kraftnät vurderer midlertidige restriksjoner rundt stort nytt kraftforbruk for å sikre at pågangen er håndterbar for kraftsystemet, ifølge en melding.

Les også

Datasentre: – Tror det er klokt at Stortinget venter

– Mer realistisk

Den enorme etterspørselen fører til lange kraftkøer. Mye er datasentre.

– Veksten vi nå ser er større og mer realistisk enn den noensinne har vært, sier Vardheim.

Hun sier at datasentre står for en stor andel av forespørslene. Statnett ser nå på hvordan de skal håndtere dette.

– Denne veksten kan utfordre systemdriften, sier hun.

Nye kraftlinjer og oppgraderinger av nettet vil vil øke nettleien fremover, både for bedrifter og husholdninger.

– Selv om tariffen nå fordeles jevnere enn før, vil alle oppleve økte kostnader, sier Vardheim.

Les også

Datasentre: – Raskeste veksten i moderne tid

Etterlyser mer strøm

Statnett-sjefen påpeker at Nord-Norge ventes å få 60 prosent økt forbruk og ligger an til å få kraftunderskudd. Derfor har Statnett midlertidig stanset tildelingen av ny kraft til stor industri.

– Som i resten av landet er ikke mer nett hele svaret. Norge må ha en balansert utvikling mellom forbruk og produksjon. Slik er det ikke nå, sier Vardheim.

– Uten økt produksjon vil det i stadig flere områder ikke være mulig å knytte til mer forbruk. Det er alvorlig for bedrifter som trenger mer strøm, sier hun.

NVE-direktør Kjetil Lund advarte i forrige uke om at datasentre kan føre til den raskeste veksten i kraftforbruk i moderne tid for Norge. Uten mer kraft kan det bli dyrt for andre strømforbrukere.

– Med en slik økning i forbruk uten mer kraftproduksjon, vil Norge om noen år ha et kraftunderskudd også i normalår. Høyere kraftpriser i Norge enn i landene rundt oss vil da bli normalen, sa Lund.

Les også

Støre varsler kraft-tiltak

Vil ha mer vindkraft

Terje Aasland og statsminister Jonas Gahr Støre la nylig frem en plan for å få opp farten på utbyggingen av kraft og nett.

– Det er ikke bare å bygge ut nett, vi må også ha mer produksjon, sier Aasland.

Han ser frem mot flere planlagte effektoppgraderinger i vannkraften og håper at havvinden på 2.000 megawatt vil bli realisert, med inntil 58 statlige støttemilliarder i ryggen.

Han håper også på mer solkraft og særlig vindkraft på land.

– Vi skal fremdeles gjøre det sammen med kommunene, sier Aasland.

Kommunene har fått vetorett når det gjelder utbygging av vindkraft. Ifølge Europower har 101 av landets 357 kommuner på ulike måter sagt nei til vindkraft, for eksempel ved å si nei til prosjekter eller fatte prinsippvedtak mot vindkraft.

Bygges ut lite kraft

Det har vært bortimot stillstand i kraftutbyggingen de siste årene, blant annet på grunn av motstand mot vindkraft på land.

Stortinget når ikke sine egne mål i kraftpolitikken. En rekke organisasjoner har derfor sendt brev og bedt flertallet gjennomføre sin egen politikk.

Slik ligger det an med noen av Stortingets mål:

• Solkraft: Flertallet på Stortinget vil bygge ut åtte TWh innen 2030. NVE venter 1,7 TWh.
• Energieffektivisering: Stortinget har vedtatt 10 TWh energieffektivisering i bygg innen 2030. NVE venter 2,1 TWh.
• Vindkraft på land: NVE venter ingen ny vindkraft før 2030.
• Havvind: Ventyr har utsatt å levere søknad for 7 TWh havvind sør i Nordsjøen på 2030-tallet. To selskaper er interessert i å bygge ut 2 TWh flytende havvind i Utsira Nord.
• Vannkraft: Vannkraften ventes å øke med 3 TWh frem til 2030, ifølge NVE.
• Kjernekraft: Kjernekraft i Norge tar trolig 20 år, ifølge Kjernekraftutvalget. Flere partier ønsker fortgang, mens flertallet på Stortinget har bestilt en stortingsmelding om saken.
• Gasskraft: Gasskraftverket på Melkøya produserer rundt 2 TWh i året, men skal legges ned når elektrifiseringen er gjennomført rundt 2030.

NVE ga nylig sitt første ja til en vindkraftsøknad på ni år. I konsesjonssøknaden har utbyggeren sagt at de åtte turbinene i Moldalsknuten vindkraftverk kan være i drift i 2028.

Les også

Blar opp 58 mrd. for havvind – kunne vært gratis

Les også

Sol og strømsparing: – Fullstendig stillstand

Les også

Sliter med kraftmål: – Da slår man av lyset i Norge